onsdag 28. oktober 2015

Evna (Ravneringene 3) av Siri Pettersen

Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasytrilogien Ravneringene som er skrevet av Siri Pettersen.

I denne briljante avsluttingen møter vi Hirka for en siste gang der hun enda en gang går gjennom portene. Hirka reiser til sin fars verden, Dreysil. Synet hun møter her er slående. De likfødte, Umpiri er svært stolte skapninger med ingen svakheter. Hirka på den andre siden er halvt menneskr. Hun er svak. Hun er skrøpelig. Tåler ikke kulde og kan på ingen måte sammenligne seg med sin blinde familie. Hvordan skal Hirka da overbevise dem å ikke gå til en blodig krig for Evna som ble på en urettferdig måte tatt fra dem?
 Klarer Hirka å stoppe at det blir et enda større klasseskille hvis hun klarer å helbrede Evnas årer? Og tør hun å ta den risikofylte sjansen på at stedet hun en gang kalte for hjem blir totalt ødelagt av hennes valg?Hjemme i Ymslanda er Rime et vandrende lik og sliter med å vinne folks tillit etter sitt fravær. Ting går dårligere og dårligere for Rime. Han har en død ravn i halsen, mistet sin plass i Rådet og Darkaggar skyr ingen midler for å knekke han.

I Evna møtes flere verdener og skjebnen til disse avgjøres en gang for alle. I Evna leser du om dype familiehemmeligheter, en kommende krig, stolthet og fordommer, fortryllende kjærlighetsdrama, identitet og ikke minst tilhørighet.

.



Hvor skal jeg begynne?Jeg gruet meg faktisk til å begynne å lese Evna, fordi jeg hadde så høye forventninger etter Odinsbarn og Råta. Og etter å ha lest boka, kan jeg rett og slett ikke uttrykke hvor mye jeg elsker denne serien. Ravneringene er en fantastisk serie. Så rått, så gripende, så urettferdig, så sjokkerende og ikke minst så morsom! 

Det beste med Ravneringene må være verdensoppbygningen, altså universet som Siri har skapt. Gjennom de tre bøkene blir vi kjent med hele tre verdener, men det ikke vanskelig å bli kjent med miljøet og hvordan ting fungerer. Bøkene i Ravneringene er også originalt og kan på ingen måte sammenlignes med andre bøker i samme sjanger. Vi kan si at forfatteren bryter med typiske og tradisjonelle fantasy-bøker noe som er forfriskende hvis man leser mye fantasy. Mens store deler av sjangeren består av alt fra vampyrer og ulver til trollmenn så er Ravneringene noe eget. Noe eksepsjonelt. Altså hvordan går det an å finne på alt dette? Ætlinger med hale, Umpiri som lever i tusener av år, et Evne som alle skapninger tørster etter men som kun én verden har, og en likfødt hærfører i eksil som snakker med sin datter i en annen verden gjennom ei ravn. Siri Pettersen er rett og slett et geni! Et mesterhjerne!. Jeg bøyer meg i støvet.

Språket i Evna er som i de foregående bøkene veldig bra. Solid og rikt er to stikkord.
Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet. Det er nesten som om man føler at man er i bokens univers. 
Pettersen går utifra at leseren ikke er en komplett idiot og bruker gjerne litt avanserte ord og begreper. I de fleste fantasybøker bruker leseren ofte å forklart det meste nesten med en gang. I Ravneringene skjer det hele gradvis gjennom de tre bøkene. Man må bruke hodet og jeg elsker det! Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet, det er nesten som om man føler at man er i bokens univers.
Selv om serien er inspirert av det norønne språket, blir vi introdusert for et nytt språk i Evna. Dette språket er særegent og er utviklet i samarbeid med lingvist Alexander K. Lykke. Umoni, som språket heter, er bemerkelsesverdig bra. Jeg kan ikke vente til den dagen Ravneringene kommer til filmlerretet og jeg får høre de kule uttalelsene av ordene. 

Ravneringene er ikke kun fantastisk og behagelig lesing men serien tar indirekte også opp en rekke emner innenfor samfunnet. Serien tar blant annet opp spørsmål som annerledeshet, identitet, utstøting og klasseskille. Jeg syns det er supert at Siri tar opp disse problemene. Bøkene hennes mer genuine og noe som huskes lenge etter man har lest dem . Jeg tror også at ungdommer vil føle seg igjen i disse emnene og i karakterene.

Apropos karakterer, karakterene i Evna svært livfulle. Ravneringene er slettes ikke som andre fantasyserier. Ting er ikke svart-hvitt. Det er ingen som er enten god eller ond men heller kompleks og vi følger mange av dem mens de vokser og kanskje forandrer seg personlighetsmessig. Karakterene er alle så forskjellige og man ender gjerne opp med å like flere istedenfor "et par gode" gjennom serien. Hirka som hovedperson er meget tøff, men hun har også karaktertrekk som gjør henne menneskelig og ekte. Etter å ha lest serien, føler jeg at jeg kjenner Hirka veldig godt. Hun er en jente som reiser seg opp uansett hvor mange ganger hun faller og som aldri slutter å ha trua på ting. Når jeg ser på forandringen hun gjennomgår fra bok en til siste bok, blir jeg rett og slett stolt. Hun vokser fra å være ei usikker jente til en sterk og selvstendig ung kvinne.
 Jeg vil også legge til at Evna har nye og meget interessante bikarakterer. Den unge krigerske Skerri med sin selviske personligheten er den ene. Hun har en forakt for svakhet og skjuler sine bedre enn de fleste. Den mer eller mindre dødsdømte Kolail er den andre. Han er sjenert og virker kanskje litt kald, men instinktet for å kjempe for det han tror på og hjertevarme mangler han ikke.

For å oppsumere det hele, vil jeg si at Ravneringene er noe av de beste som noensinne er skrevet innenfor norsk litteratur. Når folk spør meg om bøker som jeg anbefaler er serien om Hirka på absolutt første plass. Siden Råta og Evna starter der den forrige boken sluttet er det best at man leser bøkene i rekkefølge.
Jeg blir etterlatt med så mange tanker. Så mye hjertesorg. Den kan ikke være ferdig! Hva skal jeg gjøre av meg nå? De tre siste årene har jeg først lest bøkene også brukt resten av året på å glede meg til neste utgivelsesdato. Denne serien må trolig være noe av det beste jeg har lest noensinne, om ikke det beste. For en leseropplevelse jeg har fått! Ikke en eneste gang har jeg kjedet meg eller følt at fortellingen gikk sakte for seg, tvert imot! Fra første til siste side har jeg blitt servert med en intenst, fantastisk og gripende fortelling med en vakker skrivemåte.
Til slutt vil jeg gjerne takke Siri Pettersen for at hun har skrevet en så flott serie. Hennes arbeid er mesterverk. Og selv om det er vemodig å ta et farvel med Hirka og Ravneringene, gleder jeg meg veldig til jeg får se hva mer min favorittforfatter finner på.
Gå og les serien sier jeg bare. Og terningkast? 6+++!


Tittel: Evna
Forfatter: Siri Pettersen
Antall sider: 500
Forlag: Gyldendal
Målgruppe: Ungdom, ung voksen
Sjanger: spenning og fantasy

mandag 28. september 2015

Half Bad. Ondskapens sønn av Sally Green.

"Faren din er ond svartheks. Moren din er god hvitheks. Du er utstøtt, hatet og forfulgt. Du hater hvithekser, men er forelsket i hvitheksen Annalise. Du må flykte for å overleve. Du er Nathan, Svart 0,5."

Half Bad er en nervepirrende action-fantasy av den beste sorten. Hovedpersonen er sønnen til en hvitheks og en svartheks. Når ei god hvitheks har en liten affære med den grusomme og morderske svartheksen Markus blir resultatet Nathan, blandingsbarnet ingen vil ha.. I Nathans verden tolereres ikke at forskjellige skapninger får avkom. Og ingen liker svarthekser. Så helt siden han var liten ble han innkalt til årlige prøver av Rådet for å kategorisere Nathan for enten svart eller hvitheks. Rådet er derimot ikke helt snille og Nathan har blitt holdt i bur helt siden han var fjorten år. Eneste måten han kan overleve på er å rømme. Han må finne Mercury, svartheksen som gjerne spiser gutter, før han fyller sytten år. Han hater hvithekser, men han er hodestups forelsket i Annalise som er hvit.
Nathan er en pest og en plage for samfunnet . Han er utstøtt, hatet og jaget.


Half Bad er en gripende og handlingsmettet bok. Hver eneste side jeg leste fikk meg til å få en hvaskjervidere-følelse. Boka var svært vanskelig å legge fra seg. Jeg måtte bare lese den ferdig!
Uforutsigbare vendinger lot meg stå igjen med måpende munn. Hæ? Hva skjedde nå? Hvordan skjedde det? Disse spørsmål som jeg stilte etterhvert som jeg leste boka.
Handlingene i boka foregår i vår verden men det finnes flere overnaturlige skikkelser. Svarthekser og hvithekser er de to skikkelsene som boka baserer seg på men feiner (mennesker) har også en stor rolle i bokas verden.
Nathan som er hovedpersonen i boka, går gjennom flere utfordringer, både psykiske og fysiske. Vi følger han mens han vokser opp, forandrer seg følelsesmessig og mens han må ta flere vanskelige valg. Vi blir så godt kjent med han at, vi må holde pusten og håpe at det går bra med han, hver gang han kommer i trøbbel og vanskeligheter. "Skurkene" i boka er også veldig spennende, jeg følte flere ganger medfølelse for dem. Mange av karakterene er ikke enten gode eller onde, men har kompleks personlighet som oss mennesker.
Nathan er definitivt en sterk hovedperson og det blir meget interessant å se om han holder hodet kald i kampen om å overleve.
Språket er veldig bra og er veldig lettlest. Enkelte bøker er dårlig oversatt, men denne boken er veldig bra oversatt. 
Half Bad er en original og spennende fantasy-bok som absolutt bør leses. Den er i samme nivå som Harry Potter og Twilight. Hvis man liker å lese slike bøker, vil man definitivt elske Half Bad.
Den er handlingsmettet, velskreven og svært nervepirrende. Half Bad er første boken i en trilogi og jeg gleder meg veldig til oppfølgeren kommer ut denne høsten!


Fakta:
Tittel: Half Bad.Ondskapens sønn
Forfatter: Sally Green
Utgitt: 2015
Original språk: Engelsk
Oversatt av:
Sjanger: fantasy, action, spenning
Målgruppe: ungdom, ung voksen

søndag 27. september 2015

Novelle: Jenta som livet var urettferdig mot


Jeg skrev denne novellen etter at jeg fikk som hjemmelekse i samfunnsfag å skrive en tekst om folk i flukt. Vi fikk velge sjanger selv og jeg hadde tenkt å skrive ei novelle, ettersom det er lenge siden jeg hadde skrevet en skjønnlitterær tekst. Resultatet ble ikke akkurat som jeg hadde ønsket men det får gå. Denne fortellingen handler om fjorten år gamle Fatima som har opplevd mye vondt. Hun kommer til Europa men byrden på skuldrene hennes blir for tung. Livet har vært urettferdig mot henne.

Illustrasjonsbilde. Kredit: Ginosblog.com


Gummibåten gynget. Fatima visste at det var slutten. Slutten på henne. En vindkast tok båten. Så kom det et lite hvin. Plask!
...
Hvor var hun? Hvor lenge har hun ligget på denne endeløse stranden? Alt Fatima kunne se var en kritthvit strand. Himmelen var blå og sola var varm. Fatima tenkte seg at det var midt på dagen men visste at natten kom til å bli veldig kald. En bamse lå ved siden av henne. Bamsen Habib fikk hun fra bestefaren hennes da hun fylte fem. Fatima husket at det var svært vanskelig for familien å finansiere den men gleden i hennes øyne når hun fikk den var verdt det. Hvordan overlevde Habib? Det spilte ingen rolle. Hun var glad for at han lå ved hennes side.
Hun kunne ikke røre på seg. Hver eneste muskel hylte av smerte når hun satt seg opp. Det tok ikke mer enn noen sekunder før hun falt ned og det svartnet for henne.

Så gikk det noen minutter. Kanskje timer, kanskje dager før Fatima våknet opp igjen. Hun kunne ikke huske når hun sist spiste noe. Nå lå hun på et hvitt rom. Det luktet rart. Fatima var på et sykehus. To visne tulipaner lå i et skittent vase på nattbordet ved siden av henne. Habib lå også denne gangen ved hennes side.
Hun hørte skritt komme mot døren hennes. To menn kom inn døren. De gikk sakte mot henne. Hun var redd. Så utrolig redd. Hva ville de gjøre mot henne?
Han ene var høy og hadde hvit frakk på seg. Han andre var lav og ganske så kraftig bygd. Han hadde uniform og var bevæpnet. Pistolen pekte mot Fatima der den lå i lomma hans. Begge hadde olivenbrun hud og mørkt hår, selv om legens hår var full av hvite hårstå.

-”What is your name” sa politimannen med gebrokkent engelsk.

Fatima kunne litt engelsk så det var enkelt for henne å forstå. Hun husket tilbake engelsktimene hennes. Engelsklæreren var flink men streng. Hvis læreren så at Fatima og venninnene fniste og snakket mens hun underviste, var det bare å gjøre seg klar til å bli riset. Nå var skolen bombet sønder og sammen. Å, som hun savnet den tiden. venninnene og alt ugagn de fant på.

-”What is your name?” sa politimannen igjen. Nå hørte hun at han var litt sur.

Hun ville ikke svare. Ikke etter alt hun har opplevd. Så kom alle de vonde minnene tilbake. Alle som en. Fatima mens hun ligger på den kalde gulvet. Da hun heller ville dø enn å ligge der. En rød dråpe av blod som renner ned foten hennes. Mennene som ler. Hvor mange var de? Fatima kunne ikke huske. Hun ville ikke huske. De brukte henne. Måtte de råtne i helvete!

-”What is your name? Please, we want to help you.” Nå var han ikke lenger småsur. Kanskje fordi han ser tårene på Fatimas ansikt? De var ikke lengre kun små drypp men rant ned som foss ned hennes lille ansikt. Ansiktet var hvitere enn lakenet på senga hennes.

-”Do you understand English?” sa mannen med frakken. Han kunne noenlunde bedre engelsk enn politimannen. Da han ser at Fatima ikke er samarbeidsvillig så sier han ordene som hun så inderlig skulle ønske at han  ikke sa.

Da hun igjen våkner, ser hun rør som går inn gjennom magen hennes. Hun ser noe gjennomsiktig, nesten som vann, som renner gjennom røren. Hun har hull i magen. Når hun ser på magen, ser hun også at den har vokst. Hvordan har hun ikke lagt merke til det før? Fatima er bare fjorten år men hun føler noe som sparker i magen hennes.
Skritt nærmer seg døren, men denne gangen er det kun en mann. Nå er det bare legen som kommer inn døra.

-”Do you feel better?” sier han. Det er nesten som han syns synd på henne.

-”How do I kill this?” sier Fatima med pipete stemme og peker på magen.

Legen rister på hodet og ser seriøst på henne.
-”You can’t, it’s to big.” Denne gangen ser han riktig lei seg ut.

Svaret overrasket ikke Fatima. Hun gråter ikke. Øynene er ikke engang våte. Hun vet hva hun må gjøre. Hun husket tilbake til alle samtalene storesøsterene brukte å ha. Hvis sånt skulle skje, var det bare en ting å gjøre, pleide de å si.

Han spurte henne hvordan det skjedde. Fatima hadde ikke nok energi til å svare. Hun følte seg kvalm. Hun rakk ikke å løpe inn på toalettet. Dynen på senga hennes fikk gult og klissete flekk av spyet hennes.
Legen gikk ut. Etter noen minutter kom det inn en dame som rengjorde senga.

Dagen etter våknet hun av fuglene som kvitret. De hvite gardinene danset i vinden. Noen må ha vært på rommet hennes og åpnet vinduene. Natten hadde vært lang, Fatima våknet opp flere ganger og spydde. Hver gang noen kom inn for å rydde, var hun vettskremt. Vettskremt for at mennene fant henne.
Vettskremt for at de ville bruke henne og etter at de var ferdig, torturere henne sakte men sikkert til hun lå der livløs.

Fatima følte seg overraskende bra. Når var tiden inne til å gjøre det hun måtte gjøre.
Hva ville foreldrene hennes sagt hvis de så henne nå? De ville sikkert vært skuffet. Men de var døde nå. Ingenting betydde noe lenger. Hun var alene nå.
Hun husket dagen da hun og moren gikk ut for å kjøpe grønnsaker. Da de kom tilbake, så de farens kropp som badet i blodsøl. Noen meter unna lå hodet hans. To dager senere, kom Fatima hjem fra skolen til morens livløse kropp. Huset deres som engang var to etasjer høy, var nå jevnet med jorden. Da skjønte hun at hun måtte komme seg bort. Langt bort fra hjemlandet. Hun ville ikke ende opp som foreldrene.

Rommet Fatima lå i, var heldigvis i øverste etasje. Hun reiste seg opp fra senga, gikk noen få skritt og klatret opp vindutet. Nå dinglet de bleke føttene hennes utenfor vinduskarmen og hvis hun bevegde seg et millimeter, ville hun være død iløpet av sekunder. Hun gikk bort fra vinduet og klemte Habib en siste gang. Hun ville savne han. Den lille bamsen hadde vært med henne gjennom godt og vondt. Så gikk hun tilbake til vinduet og hoppet ut. Gresset på bakken, kom nærmere og nærmere. Den nærmest løp mot henne, som om hun var en gammel venn den ikke hadde sett på lang tid. Så traff hun bakken. Den gang var det foreldrenes kropp som badet i et blodsøl, nå var det Fatimas lille kropp. Er det dette man kaller skjebnens ironi?

Fatima kom seg til fredfulle Europa men Europa kunne ikke gi sjelen hennes fred. På den andre siden, vil hun få fred. I løpet av de få årene hun har levd, har hun vært vitne til forferdelige ting. Livet har vært urettferdig mot henne. Nå var hun fri.

torsdag 10. september 2015

Boklansering: #Alfahann av Jan Tore Noreng

Hei!


I dag var jeg på boklansering på Lenvik Bibliotek ved Kunnskapsparken på Finnsnes. Forfatter Jan Tore Noreng har skrevet ny og dagsaktuell ungdomsbok som heter #Alfahann. Boka ble presentert for hele 10 trinn (ca, 150 elever) på Finnsnes Ungdomsskole.

Selfie med Jan Tore ved Selfieveggen!
På dagens program var det kahoot-quiz, lesing av utdrag fra boka og nydelig sanginnslag av Therese Minde Fyhn.

Champagneglass med eplecider og en selfievegg var der og ventet på oss. Må si at det var veldig lurt triks for å fange oppmerksomheten til ungdommer som egentlig ikke leser så mye. Boklanseringen ble også hakket mer eksklusiv.

For meg som allerede har lest foreksemplaren (i PDF) av #Alfahann var det utrolig kult å møte Jan Tore. Boka tror jeg vil sette inntrykk på mange. Tema i boka  som hovedsaklig er kroppspress og hvordan det kan påvirke deg er veldig aktuell blant dagens ungdommer. #Alfahann er kanskje rettet mer mot gutter men jeg tror likevel at mange jenter vil få god leseropplevelse.

Jeg vil si at boklanseringen ble vellykket. Jan Tore klarte å gjøre lanseringen veldig intressant faktisk! Etter å ha spurt noen av mine klassekamerater om de kunne tenke seg å lese boka, så sa de fleste at det kunne de. Jeg måtte allerede låne bort min signerte eksemplar til ei vennine, og to til står i ventelista,

Ønsker Jan Tore Noreng lykke til med en ny bok. Måtte den trone på bestselger-listene!

tirsdag 8. september 2015

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri


"Fordi jeg elsker deg" av Helene Uri er en av de fortellingene som vi så inderlig skulle ønske ikke var sann, men dessverre er det flere kvinner og jenter som opplever slikt som Eline.



Denne fortellingen handler om Elin og hvordan hennes liv plutselig forvandles på et blunk.
Elin er en helt vanlig jente. Hun går på videregående skole. Elin er pen, vellykket, har gode bestevenner. Hun er også svært lykkelig og tilfreds med seg selv helt til hun møter Fredrik en dag. Fredrik ja, han med det store smilet. Han som vet hva han skal si og hva som gjør inntrykk på alle. Han som alle liker. De to blir sammen og har det utrolig bra. Men etter at hun begynner å få utrolige meldinger fra Bjørn og blåmerker på kroppen til Elin, endres alt. Absolutt alt. Hvordan skal hun komme seg vekk fra dette usunne forholdet. Kommer hun seg vekk med livet i behold?




Jeg må ærlig si at jeg felte noen tårer etter å ha lest "Fordi jeg elsker deg". Jeg var ikke bare trist for
di jeg leste ferdig siste siden i boka, men fordi det finnes så mange kvinner som er i dårlige forhold der partneren slår, manipulerer men også svikter. Det er veldig lett for oss andre å spørre hvorfor kvinner i ulykkelige forhold ikke kommer seg vekk, men ved å lese Elins fortelling så skjønner vi at det slettes ikke er så lett å komme seg ut av slike forhold.
Jeg har faktisk ikke noe dårlig jeg vil si om denne boka. Kun positive ord! "Fordi jeg elsker deg" har ingen svakheter!
 Noe jeg fort la merke til var hvor svært lettlest boka var. Det var veldig vanskelig å legge den fra seg. Noe annet jeg la merke til var hvor fantastisk flott Helene beskriver Elins følelser. Det gjorde leseropplevelsen enda mer magisk.
Til slutt vil jeg nevne at dette er en bok ALLE bør lese. Jeg tror ikke at mange vet hvor stort problem vold mot kvinner er. Ved å lese Elins historie tror jeg at flere vil skjønne alvoret. Jeg håper også at boka etterhvert blir en del av pensumet på ungdomsskolen. En så velskreven og flott bok som skildrer et stort samfunnsproblem bør ingen gå glipp av. Boka får terningkast seks!

Tittel: Fordi jeg elsker deg
Forfatter: Helene Uri
Forlag: Cappelen Damn
Antall sider: 152
Sjanger: spenning, ungdom


onsdag 2. september 2015

Bok Buzz på Fagdag om ungdomslitteratur og formidling

Hei, dere!

Må først unnskylde for at jeg blir fraværende fra bloggen fra en tid til annen. Jeg har mye å gjøre i disse dager men skal prøve å legge ut minst et innlegg hver måned.

Men for å skrive om det jeg skulle blogge om i utgangspunktet. Lenvik Bibliotek og bibliotekar Arne Harald Steilbu bestemte seg for å lage en ressursgruppe for leseglade ungdom i Lenvik. Dette måtte jeg jo selvsagt være med på! Vi er nå i skrivende stund 10 ungdommer fra ungdommer fra ungdomskolene og videregående skolene på Lenvik. Det vi hovedsaklig skal gjøre er å formidle leseglede til andre ungdommer. Ungdom hører som vanlig på andre jevngamle.


Dette er logoen våres laget av flinke Lisa Bakkelund. Hun er også med i gruppa.

Så for å lære mer om formidling var vi på Fagdag om ungdomslitteratur og formidling på Litteraturhuset i Oslo. Vi tok flyet fra Bardufoss litt over klokka syv om morgenen og ankom på Litteraturhuset nesten to (!) timer for sent, dette er på grunn av tåke og flyet ble forsinket :P Men, men vi fikk med oss det meste. Gjestene som skulle snakke på fagdagen var mange og forskjellige. Det var alt fra kule bibliotekarer, folk fra Uprisen og Ubok til dyktige forfattere som Neha Naveen, Lars Mæhle, Annette Munch og selveste SIRI PETTERSEN (ja!! æhh!). Det som også var artig var at alle som var tilstede fikk en goodiebag med masse snacks for alle leseglade sjeler. Så jeg regner med å legge ut en del bokanmeldelser.
Vi fikk også snakket med redaktører fra Cappelen Damn og Gyldendal om at vi (Bok Buzz) og dem skulle arbeide sammen. Vi skulle hjelpe dem ved å gi tilbakemelding på nye ungdomsbøker, og de skulle sende oss bøker. En vinn-vinn situasjon.
Her tok jeg en sjølfie med Erling og Mikael som også er med i Bok Buzz


Her er vi sammen med Siri Pettersen og to damer fra Gyldendal. (bildet er tatt av Nina fra ubok. Den ligger på Uboks Instagram)
Alt i alt var det en veldig bra dag og jeg lærte veldig mye. hvis vi ser bort fra at jeg og de andre fikk null søvn siden vi måtte ta flyet tilbake til Bardufoss samme dag. Høydepunktet var uten tvil da jeg fikk møte, snakke med henne og få autograf fra min favoritt forfatter Siri Pettersen. Hvor mange i verden kan si at de har fått klem fra henne? Hehe!

Ha en fin dag videre <3
XoXo, Zuhayr.

onsdag 22. juli 2015

Og størst av alt er kjærligheten

I dag er det 4 år siden terrorangrepet i Utøya og regjeringskvartalet. Årene flyr avgårde men vi blir aldri å glemme det som skjedde.
Istedenfor å minnes hva en mann med så mye hat gjorde så burde vi minnes de 77 uerstattlige livene og deres pårørende, men også hvordan vi sto sammen og hvordan vi byttet hat med kjærlighet.
Kondolerer til alle som har mistet en de var glad i og ønsker alle de som reiser til Utøya en fin, uforglemmelig og sorgfri sommerleir ❤️❤️

Bakgrunn